Bløtkoraller

Bløtkoraller – biologiske kjennetegn

Bløtkoraller (Octocorallia) er kolonidannende nesledyr som skiller seg fra steinkoraller ved at de mangler et massivt kalkskjelett. I stedet støttes kolonien av små kalknåler, såkalte spikler, som gir struktur samtidig som korallen forblir fleksibel. Hver polypp har åtte tentakler, noe som er et sentralt kjennetegn for denne gruppen. Bløtkoraller lever hovedsakelig av plankton og organiske partikler som fanges fra vannmassene, og de trives derfor særlig godt i områder med jevn vanngjennomstrømning.

Økologisk rolle og utbredelse

Bløtkoraller spiller en viktig rolle i revøkosystemer ved å tilby skjul, leveområder og jaktmarker for en rekke marine arter. De finnes både i tropiske og subtropiske hav, fra grunne rev til dypere skråninger og vegger. Mange arter er tilpasset svakere lysforhold enn steinkoraller, noe som gjør dem dominerende på dypere dykk eller i områder med mer næringsrikt vann.

Verdenskjente dykkesteder for bløtkoraller

Flere regioner er spesielt kjent for gode forhold for å observere bløtkoraller under dykking:

• Raja Ampat (Indonesia): Kraftige strømmer og høy biologisk produktivitet gir store konsentrasjoner av fargerike bløtkoraller, særlig på vegger og undersjøiske rygger.

• Komodo nasjonalpark (Indonesia): Variert topografi og næringsrikt vann gjør området kjent for imponerende korallvekst og artsmangfold.

• Tubbataha Reef (Filippinene): Avsidesliggende havrev med klart vann og sterke strømmer, der bløtkoraller dekker store deler av revstrukturene.

• Fiji: Ofte omtalt som “soft coral capital of the world”, med omfattende rev dominert av bløtkoraller i sterke fargetoner.

• Rødehavet (Egypt): Spesielt på dypere rev og bratte vegger finner man godt utviklede kolonier av bløtkoraller kombinert med stabil sikt.

Disse områdene gir dykkere gode muligheter til å studere bløtkoraller i ulike miljøer og dybder, og gir et solid innblikk i deres biologiske og økologiske betydning.